Første tokt med det nye polarforskningsskipet "Kronprins Haakon" går til Barentshavet.
La ut på første tokt
Mandag 6. august startet det første toktet med det nye isgående forskningsfartøyet «Kronprins Haakon». Toktet skal gå i området øst for Svalbard og er en del av Arven etter Nansen-prosjektet.
For å markere starten på ordinær drift av fartøyet, stilte direktørene for Havforskningsinstituttet (HI), Norsk Polarinstitutt (NP) og UiT Norges arktiske universitet på brua om bord i «Kronprins Haakon» for å ønske toktdeltakerne vel av gårde.
Havforskningsdirektør Sissel Rogne sa at ingenting er bedre enn at første toktet er en del av Arven etter Nansen, fordi alle «partshaverne» i «Kronprins Haakon» også deltar i Arven etter Nansen.
– Både vi – Havforskningsinstituttet – som skal drive båten, Norsk Polarinstitutt som eier og UiT som største bruker av fartøyet er alle sentrale aktører i Arven etter Nansen, sa Rogne under markeringa i dag.
– Det er en gledens dag for hav- og polarforskningen. Polarforskningsskipet blir et viktig verktøy for havnasjonen Norge, sa direktør ved Norsk Polarinstitutt, Ole Arve Misund, like før skipet la fra kai i Breivika i Tromsø i dag.
Skipet setter i skrivende stund kursen mot Barentshavet i regi av prosjektet «Arven etter Nansen». I dette seks år lange prosjektet skal forskerne skaffe mer kunnskap og forståelse for klimaendringene som pågår her.
– Vi har mye kunnskap om den sørlige delen av Barentshavet. Nå trenger vi mer kunnskap om den nordlige delen. Dette området gjennomgår store endringer, og prosjektet vil gi oss bedre forståelse av endringene. Iskantsonen flytter seg stadig lengre nordover og det pågår en oppvarming. Dette medfører endringer for artene som lever der, i tillegg til at arter som lever lengre sør forflytter seg nordover. For å vurdere endringene som kommer i framtida, må vi skjønne hvordan det er i dag, sier oseanograf Randi Ingvaldsen fra Havforskningsinstituttet. Hun er den første toktlederen på det nye polarforskningsskipet.
Samarbeid
Arven etter Nansen er et nasjonalt forskningsprosjekt med en budsjettramme på nærmere 800 millioner kroner som skal kartlegge det nordlige Barentshavet. Ti forskjellige institusjoner samarbeider om prosjektet. På båten som seilte fra havna i Breivika i Tromsø i ettermiddag, er det 32 forskere fra syv institusjoner er på plass, i tillegg til mannskapet.
– Norge er på tredje plass i verden når det gjelder polarforskning og på femte plass når det gjelder forskning i Antarktis. Samarbeid er nøkkelen for god forskning. Gjennom prosjektet har vi samlet de beste forskerne i Norge når det gjelder polarforskning, sa styreleder i «Arven etter Nansen», Kenneth Ruud.
– Råskinn i isen
Skipet har tidligere i år vært på testing nord for Svalbard, og kaptein kunne melde om at skipet er et råskinn i isen. Med 14 laboratorier som kan huse de fleste forskningsdisipliner, og med noen av de mest omfattende utstyrspakkene som er levert til et forskningsfartøy, skal skipet overvåke miljø- og klimatilstanden i havområdene i Arktis og Antarktis.
– For hvert nye fartøy som kommer i drift, viser det seg at forskningen gjør et hopp, har maritim koordinator Øystein Mikelborg fra Norsk Polarinstitutt tidligere uttalt.
Før skipet la fra kai i ettermiddag fortalte han tilhørerne om ekkolodd som kan gi oss informasjon om den minste detalj på havbunnen eller lille organisme på havbunnen. Om et skip som har fjernstyrt ubåt som kan gå ned til 6000 meters dyp, har helikopterdekk, som kan skyte seismikk, tråle, kan sende ut værballonger som tar profiler av atmosfæren, og stor kapasitet til kontainere, last og forsyninger til felt. Skipet har også «moonpool», som betyr at man kan åpne ei luke i bunnen og sende utstyr ned i vannet selv om skipet skulle være frosset inne i havis.
Skipet er konstruert med stålplater som er opp til 40 mm tykke. Isbryterbaugen i kombinasjon med mye maskinkraft, gjør at fartøyet kan holde 3-4 knop jevn fart gjennom en meter massiv is. Blir forholdene vanskeligere er skroget dimensjonert for at fartøyet kan hente fart, ramme inn i havisen og klatre opp på den for å bruke tyngden til å knekke isen ned.
Mikelborg forteller at «Kronprins Haakon» kommer til å være i drift kontinuerlig framover.
– I november kommer skipet tilbake fra Svalbard. Da er det dåp i Tromsø før det bærer til Bergen, og så gjøres det klart for et halvt års tokt i Antarktis.
Medieomtaler
Fiskeribladet
Første tokt med «Kronprins Haakon» i gang
Mandag tok det nye isgående forskningsfartøyet «Kronprins Haakon» fatt på sitt første tokt.
Skipsrevyen
Klar for sitt første tokt
Havforskningsinstuttets siste tilskudd “Kronrprins Haakon” forlater mandag ettermiddag Tromsø og setter kursen for Svalbard på sitt aller første ordinære tokt.
iTromsø
Milliardskipet «Kronprins Haakon» legger ut på sitt første tokt
Det nye forskningsfartøyet «Kronprins Haakon» la mandag ut på sitt første tokt.
Sysla
I kveld seiler prestisjeskipet Kronprins Haakon på sitt første offisielle tokt
Etter forsinkelser, kritikk og verftskluss vil prestisjeskipet FF «Kronprins Haakon» i kveld endelig kaste loss, og dra på sitt første ordinære tokt.
Nordlys
Nå sendes milliardskipet fra Tromsø på historisk tokt
Etter mange års planlegging og klargjøring, begynner endelig storsatsingen innen norsk forskning i Tromsø.
Kyst og fjord
Første tokt for kronprinsen
Forskningsfartøyet "Kronprins Haakon" har startet sitt første forskningstokt, på jakt etter spor av global oppvarming i havområdet øst for Svalbard.
Bladet Vesterålen
Kronprins Haakon på første tokt
Det nye, isgående forskningsfartøyet «Kronprins Haakon» har akkurat lagt ut på sitt første tokt til området øst for Svalbard.
Metal Supply NO
Endelig er FF «Kronprins Haakon» klar for tokt
I går kveld la det presisjefylte forskningsskipet FF «Kronprins Haakon» ut på sitt første tokt. Selv om skipet ble bygd i Italia, er 80 prosent av utstyret om bord levert fra Norge.
Harstad Tidende, s. 21, 07. august 2018
Milliardskip ut på tokt
Det nye forskningsfartøyet «Kronprins Haakon» la mandag ut på sitt første tokt.